Your Extreme 2026 · Oppgave 1: Når vi må bruke det vi har
Bakken som lytter
Når et kvikkleireskred går om natten, gjør vi fiberkablene under gatene om til kartet og ørene redningsmannskapene mangler.
Casen
Casen på 30 sekunder
Én idé: fibernettet som allerede ligger der folk bor, får en ny jobb når et kvikkleireskred går.
Spørsmål 1 av 4
Hva har skjedd?
Elvelia er et oppdiktet boligfelt på kvikkleire i Trøndelag, men alt som skjer i scenarioet har skjedd før.
03.52
Etter en våt høst glir skråningen ved bekken ut, og skredet spiser seg bakover mot husene.
03.55
Strømmen går. De første meldingene kommer til 113. Ingen vet om det er tre hus eller tretti.
04.10
I sludd og mørke går mannskapene fra dør til dør, mens mindre ras går fra kanten.
Døgn 1 til 3
Savnede ligger i skredgropa, men ingen vet om grunnen er trygg nok til å søke fra bakken.
Uke 1 og utover
Over tusen evakuerte venter på å få vite når det er trygt å flytte hjem.
- Rundt 1200 innbyggere, de fleste sover
- Beboerne på omsorgssenteret
- Redningsmannskapene på ustabil grunn
- Kommunen, som tar vare på de evakuerte
Den akutte fasen i timer, redningen i dager og evakueringen i uker eller måneder.
Gjerdrum, 30. desember 2020: Et kvikkleireskred tok 31 boliger. Ti mennesker og et ufødt barn omkom, og over 1500 ble evakuert.
Problemet vi løser
Evalueringen av Gjerdrum viser at mange av de vanskeligste timene kom etter at skredet hadde gått.
Blinde
Ingen visste hvor skredkanten gikk. Det første helhetsbildet kom fra et helikopter med nattbriller 73 minutter etter skredet, og anslagene sprikte mellom 30 og 50 hus.
Døve
Mannskapene måtte selv følge med på grunnen mens mindre ras gikk fra kanten.
«vi så etter sprekker i bakken og lyttet»
Låst ute
Søket i skredgropa startet fra bakken først etter 48 timer, og området ble ikke erklært trygt før i august 2023.
Problemet i én setning
I timene og ukene etter et kvikkleireskred mangler redningsledelsen et løpende bilde av grunnen: hvor stort skredet er, om mer vil rase, og når det er trygt å gå inn eller flytte hjem.
Kilde: Hovedredningssentralens evaluering (2021).
Spørsmål 2 av 4
Hvilken sivil teknologi?
Fibernettet ble lagt for internett og TV. Vi bruker det som finnes og gir det en ny jobb.
91 %
av norske husstander har fiberdekning, så kablene ligger der folk bor.
Tusenvis
av målepunkter langs én kabel når fiberen lytter.
0
nye kabler. Vi bruker fibrene som allerede ligger i gata.
Bruddmåling
Når en kabel ryker, sender operatøren en lyspuls fra noden og måler hvor lang tid refleksen fra bruddet bruker. I dag brukes det til å sende reparatører til rett sted. Hos oss blir hvert brudd et punkt på kartet over skredet.
Lytting med fiber (DAS)
Med et lytteinstrument blir én kabel til tusenvis av mikrofoner. Fiberen trenger ikke strøm, bare instrumentet i noden, som har reservestrøm.
- 1Instrumentet i noden sender korte lyspulser inn i fiberen.
- 2Litt av lyset spres tilbake fra hver meter av glasset.
- 3Når bakken beveger seg, strekkes fiberen litt akkurat der.
- 4Instrumentet ser hvor det skjer og hvor mye.
Hvilke fibre bruker vi?
I evakueringssonen er husene tomme, så operatøren kan låne fibrene som går dit. Der fiberen også frakter viktig trafikk, for eksempel til mobilmaster, sender vi målingen på en egen bølgelengde. Det er slik operatørene overvåker nettet i dag.
- NTNU har målt på kvikkleire i Rissa med fiber.
- NORSAR og Bane NOR bruker fiber til å oppdage skred på vei og bane.
- Forskning viser at fiberen kan se når skredkanten begynner å bevege seg.
Det nye hos oss: vi har ikke funnet noen som bruker fiberen i selve redningsaksjonen, der skredet faktisk har gått. Det er den jobben vi gir den.
Spørsmål 3 av 4
Hvordan brukes teknologien på en ny måte?
Fiberen får tre nye jobber som starter i det øyeblikket skredet går.
Før krisen
Forberedt
Operatørene har avtalt å låne ut fibre i en krise. Fiberlytterne har instrumenter klare, og vi vet på forhånd hvilke boligfelt på kvikkleire som har fiber.
Minutt 0 til 15
Bruddene tegner skredet
Kablene ryker der grunnen raser ut. Bruddene legges på kartet og gir omrisset, og tidspunktene viser hvilken vei skredet vokser.
Time 1 til døgn 3
Fiberen lytter for mannskapene
De hele fibrene rundt kanten lytter fra noden, trygt unna faresonen. Beveger bakken seg, går varselet rett ut på sambandet.
Uke 1 og utover
Fiberen vokter hjemmene
Lyttingen fortsetter mens skråningen sikres. Rolige målinger gir grunnlag for å friskmelde sonene og la folk flytte hjem.
Prototype
Innsatsleders kart
Slik kan nettbrettet til innsatsleder se ut. Kartet spiller av natten og ukene etter skredet, og du kan bla selv med knappene.
- Fiber
- Brudd
- Anslått omriss
- Lytter: rolig
- Lytter: økende
- Lytter: varsel
- Evakuert sone
- Mannskaper
Spørsmål 4 av 4
Hvem må samarbeide?
Teknologien finnes. Det som mangler, er avtaler om hvem som gjør hva, og én ny rolle: Fiberlytterne.
Fiberen i gata
Ryker eller kjenner bevegelse
Fiberoperatøren
Måler bruddene og låner ut fiber
Fiberlytterne
Tolker signalene
Innsatsleder og NVE
Tar beslutningene
Mannskaper og beboere
Varsles, evakueres og flytter hjem
Fiberoperatørene og Nkom
Låner ut fibre i krisen, måler bruddene og deler kabelkart. Nkom gjør det til et beredskapskrav.
Fiberlytterne
Nytt vaktteam fra NORSAR, NGI og NTNU som eier instrumentene, rykker ut og tolker signalene.
NVE
Peker ut boligfelt på kvikkleire og gir råd om søk, sikring og hjemflytting.
Politiet
Innsatsleder bruker kartet til å styre innsatsen og passe på mannskapene.
Brann og redning
Får varslene på sambandet og øver på å jobbe med dem.
Kommunen
Tar vare på de evakuerte og bruker målingene når folk skal flytte hjem.
Hovedredningssentralen og DSB
Tar ordningen inn i nasjonale planer og øvelser.
Effekt
Hvorfor det utgjør en forskjell
Det viktigste målet er å gi redningsledelsen et bilde av skredet på minutter i stedet for over en time.
Tid til første oversikt over skredet
Gjerdrum: skredet gikk 03.56, første helhetsbilde 05.09 (Hovedredningssentralen 2021).
Hvorfor fiber, og ikke bare helikopter og droner?
| Fiber i gata | Helikopter | Drone | Nye sensorer | |
|---|---|---|---|---|
| Er på plass når skredet går | Ja | Nei, må fly inn | Nei, må hentes | Nei, må monteres |
| Virker i mørke, sludd og vind | Ja | Begrenset | Begrenset | Ja |
| Måler bevegelse i grunnen døgnet rundt | Ja | Nei | Nei | Ja, der de står |
| Krever folk på farlig grunn | Nei | Nei | Nei | Ja, for å montere |
| Ser hele skredet ovenfra | Nei, bare langs kablene | Ja | Ja | Nei |
Fiberen erstatter ikke helikopter, droner og geoteknikere. Den fyller hullet de ikke dekker: bakken, døgnet rundt, fra første minutt.
Gjennomføring
Er det mulig å gjennomføre?
Ja. Kablene er allerede betalt. Det som koster, er instrumenter, programvare, vakt og øvelser.
- En beredskapsavtale mellom staten og fiberoperatørene.
- Et lite vaktteam med instrumenter i hver region.
- Programvare som samler brudd og lytting på ett kart og skiller støy fra bevegelse.
- Et forhåndskart over boligfelt på kvikkleire med fiber.
- Varsler rett ut på Nødnett, og øvelser med nødetatene.
Første steg: en pilot
NTNU, en lokal fiberoperatør og brann og redning øver sammen i et kvikkleireområde i Trøndelag. Målet er å vise at bruddkartet og varslene virker før ordningen bygges ut.
Spørsmål vi forventer
Hva om kablene nærmest skredet blir revet over?+
Da er bruddet i seg selv informasjonen. Vi lytter med resten, og der kablene går i ring, fra begge ender.
Kan fiberen varsle før skredet går?+
Det forsker NTNU på, men vi lover det ikke. Løsningen starter når skredet har gått, der behovet er dokumentert.
Hva med støy fra helikoptre og gravemaskiner?+
Hver kilde har sitt eget mønster, og programvaren lærer å skille dem fra bevegelse i grunnen.
Hvorfor gjør ikke operatørene dette allerede?+
Fordi ingen har bedt dem om det. Det nye er avtalen og rollene, ikke teknologien.
Teamet
Dream Bernoulli
Fem studenter fra Trondheim og Bergen.
Eivin Burmester
5. Klasse
Marin Kybernetikk, Trondheim
Eirik Hekkli
4. Klasse
Marin Teknikk, Trondheim
Isak Halse Kjerstad
1. Klasse
Fiskehelse, Bergen
Henrik Sehm-Hansen
4. Klasse
Industriell Økonomi og Teknologiledelse, Trondheim
Syver Strand
3. Klasse
Maskiningeniør, Trondheim
Eivin Burmester
5. Klasse
Marin Kybernetikk, Trondheim
Eirik Hekkli
4. Klasse
Marin Teknikk, Trondheim
Isak Halse Kjerstad
1. Klasse
Fiskehelse, Bergen
Henrik Sehm-Hansen
4. Klasse
Industriell Økonomi og Teknologiledelse, Trondheim
Syver Strand
3. Klasse
Maskiningeniør, Trondheim
Kilder
- 1.Hovedredningssentralen (2021): Evaluering av redningsaksjonen og den akutte krisehåndteringen under kvikkleireskredet på Gjerdrum
- 2.Wikipedia: Leirskredet i Gjerdrum 2020
- 3.NVE (2021): Redningsaksjon trappes ned, NVE fortsetter sin bistand
- 4.Nkom (2025): Husstandsdekning for fast bredbånd 2024
- 5.NTNU: Senter for geofysisk overvaking og varsling (CGF)
- 6.Rørstadbotnen mfl. (2023): Quick clay monitoring using distributed acoustic sensing. A case study from Rissa, Norway. Geophysics
- 7.NORSAR (2022): Fiberteknologi gjør veiene tryggere
- 8.Digi.no (2026): Bane NOR vil varsle skred med fiberkabler
- 9.Nature Communications (2024): Previously hidden landslide processes revealed using distributed acoustic sensing
Bruk av KI
Vi valgte fiberoptikk som teknologi fordi den allerede ligger utbygd over hele landet, og vi så en mulighet til å gi den en ny funksjon i en krise ved å bruke eksisterende kabler som sensorer i stedet for bare til å overføre data. KI (Claude) er brukt til research, sparring om case og løsning, renskriving og koding.